© 2023 by Happy Gambia with Wix.com

​​Call us:

+47 48 12 05 90

+47 90 07 78 35

​Find us: 

Peter Eggesv 9, 8009 BODØ, NORWAY

New Yundum, Gambia

INFO OM VÅRE PROSJEKTER

Info. om fadderbarn ved Sanchaba Nursery

Januar 2014

Siden vi i Happy Gambia nå har fått bygd en førskole i byen New Yundum har vi nå opprettet egen fadderordning for barna på denne skolen.
Det vil si at de som har fadderbarn på Sanchaba Nursery fortsetter med det, men de som melder seg som ny fadder får nå fadderbarn på skolen vår i New Yundum, som heter Nyodema Nursery.

Det er Heartlift, tidligere Lift Gambia, som har hovedansvar for disse barna og som sender ut regning til fadderne.

Vi i Happy Gambia er selvsagt behjelpelig med risutdeling etc til fadderbarna ved Sanchaba når vi er i Gambia, men ellers kan kontakt gå via Heartlift.

Som sagt når det gjelder nye faddere som verves gjennom oss i  Happy Gambia er det på skolen Nyodema disse får fadderbarn

 

Vi har siden vinteren 2009 støttet en førskole i Brufut, Gambia, som heter Sanchaba Nursery. Skolen har cirka 150-180 elever i alderen 4-7 år, fordelt på nå 5 klasserom. Vi har ved hjelp av oppsamlede midler her hjemme i Norge gjort en del oppussing og utbygging på førskolen.
Blant annet har vi gjort ferdig påbegynt klasserom (var fra før var det bare vegger og et provisorisk tak) med komplett alt av vinduer, dører, nye møbler og flislagt gulv. I tillegg fått lagt nye flislagte gulv i de andre fire klasserommene.

Skolen er malt og vi har lagd ny port i gjerdet, for tilgang av større lastebiler inn på skoleplassen. Vi har også kjøpt inn masse skolemateriell (blyanter, viskelær, skrivebøker, læremateriell etc.). Bygd og innredet kontor til rektor og et lager for oppbevaring av skolesaker. Og alt er malt innvendig og utvendig.

Lift Gambia har også ordnet med nye møbler til de andre klasserommene så nå har de fått det veldig bra.

Sanchaba Nursery har også fått støtte fra Snarøya skole utenfor Oslo og det vil bli bygd blant annet kjøkken og nye toaletter for deres innsamlede penger. Disse pengene bidro også til at alle elevene fikk nye uniformer, i bedre kvalitet, så da gikk ungene fra rosa uniformer til oransje og brune - de var veldig fornøyde

Det er også på denne skolen at vi har fadderordningen, i samarbeid med Lift Gambia, og fadderskapet følger eleven over i barneskolen og videre i ungdomsskole.

 

NEW YUNDUM COMMUNITY NURSERY

November 2010
Vi planlegger å bygge en ny førskole sør i Gambia - mer informasjon kommer etter at har vært der nå i november. Skal ha samtaler med folk fra landsbyen og se om vi kan finne ut hva det vil koste etc etc.
Spennende!

 

19. JANUAR 2011
Vi er fortsatt under planlegging av ny førskole, i en landsby som heter New Yundum (se bilde hvor de har undervisning nå, i et hjørne i en privat hage). Vi har fått et "anbud" med tegninger og priser og venter på et til. Så får vi se om det er ok og vi kan starte bygging.

Vi har gode venner og hjelpere i Gambia som da vil hjelpe oss å sette i gang arbeidet (siden vi er i Norge nå).

Vi planlegger tur til Gambia i perioden februar-mars, hvis ting faller på plass, her hjemme og i Gambia

 

5. FEBRUAR 2011

Da har vi bestemt oss for et anbud på bygging av førskole. Så nå er det like før byggestart.
Vi håper alt går etter planen og gleder oss veldig til dette. Vi trenger fortsatt litt mer penger, men håper det order seg.
Blir veldig spennende.

Tomten det skal bygges på ligger rett ved siden av barneskolen. 
De har per i dag ingen førskole i landsbyen og ungene låner et lite hjørne av en tomt for å ha undervisning. Det er ute og ikke plass til mange unger, samt at det blir mange forstyrrelser som skaper uro (siden det er ute).

Det er mange flere unger i dette området/landsbyen som gjerne vil gå på førskole og som nå vil få en mulihget til det.

Håper mange vil støtte oss og hjelpe oss og hjelpe

 

NYODEMA NURSERY, NEW YUNDUM,
THE GAMBIA - sponset av Happy Gambia 2011


SKOLEN ER FERDIG

Skolen var ferdig bygd cirka 1. juni. Vi kom til Gambia 3. juni og overtok det fra byggmesteren. Det var et fantastisk øyeblikk

Rektor Bintou fortalte at det allerede var skrevet inn over 60 barn på skolen og på åpningsdagen som var den 7. juni var det blitt til 80 barn.

Den offisielle åpningen var 7. juni og dagen etter var det undervisning i begge klasserommene for en gjeng med flotte og spente barn

Det er to lærere på skolen, den ene er rektor Bintou, (som er en dame), den andre en mann (husker dessverre ikke navnet, men det skal vi finne ut).

Noe av det viktigste barna lærer på førskolen er å snakke engelsk. Engelsk er det offisielle språket i Gambia og det språket som brukes på barneskolen. Mange av barna som begynner på førskolen kan ikke engelsk, kanskje fordi deres foreldre aldri har lært det, og det å gå på førskolen gjør at de får det mye lettere når de går videre til barneskolen. 

Myndighetene i Gambia bygger ikke førskoler, så mange førskoler i Gambia er startet av gambiske ildsjeler, ofte selvlærte lærere, som har klart å "skrape sammen" penger til en skole. Førskolene er ofte små, overfylte og med veldig enkel standard, ofte bare et enkelt rom med  murgulv og murvegger.

Mange turister, har som oss, falt for folket og barna i Gambia og bygd nye eller pusset opp allerede eksisterende førskoler.
Dette betyr utrolig mye for barna, for å gi dem en god start på veien mot en utdannelse og en en mulig vei ut av fattigdommen.

Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan hjelpe noen!

Tusen takk til alle som har støttet oss så langt og vi håper mange fortsatt vil hjelpe oss å hjelpe!

 

NOVEMBER 2012

Så endelig nærmer vi oss at byggetrinn 2 er ferdig - her er det to klasserom + kontor med lager.
Ting har tatt litt lang tid denne gang, men sånn blir det noen ganger, grunnet ting vi ikke rår over, men nå fokuserer vi på det positive - at det nye skolebygget snart er klar til å tas i bruk.

Skolepultene er bestilt og blir lagd i disse dager. Vi må også ha tavler + litt utstyr til kontor og lager.

I tillegg må det kjøpes inn skolemateriell til de nye klasserommene.

Skolene i Gambia har nå tatt juleferie, det har de også på Nyodema, og alle lærerne er igjen på skolebenken. De går på college i hver skoleferie, noe de skal gjøre i 3 år. Dette sponses av Happy Gambia og alle lærerne er veldig takknemlige for å få en utdannelse.

Vi er nå på utkikk etter en mannlig lærer siden de er tre damer fra før. Så vi håper vi finner noen som er dyktig, snill og grei.

Vi håper mange fortsatt vil fortsette å sponse oss i vårt arbeid for barn i Gambia.

Tusen takk til alle som har bidratt slik at det har vært mulig å bygge ferdig trinn 2!

 

SAMBO OG OUMAR

Mai 2010
Vi fikk høre om Sambo da vi var i Gambia i mars 2010, via bekjente av hans familie, og dro på besøk. Han var da veldig syk, avmagret og underernært og gråt hele døgnet. De dro på sykehus, med lovnad fra oss om at vi ville betale nødvendig behandling, og han kom seg sakte, men sikkert. Legene sa at han nok ikke ville overlevd så mye lengre om de ikke hadde kommet da. Da vi besøkte han 6 uker senere, på vår andre tur til Gambia i mai 2010, var han en helt annen gutt, sunn og god og med godt humør. Det gjør sterkt inntrykk. Vi hjelper også denne familien med skolegang for tre av deres døtre. Moren til Sambo døde to uker etter han ble født og han bor nå hos sin tante og onkel og deres 8 barn.  Faren til Sambo har litt kontakt med sønnen, men har ingen penger å bidra med da han ikke har jobb. De får litt sporadisk hjelp av andre familiemedlemmer.

 

November 2010
Sambo er fortsatt frisk og rask. Han har lagt på seg godt, men er fortsatt liten av vekst. Men det tar han igjen i sjarm - i massevis.
Han er flink til å prate, og hermer gjerne etter det du sier, så da lærte vi han å si "skjer a?" Det ble mye moro av det. Spesielt når han da skulle "swage" (å gå på en litt tøff, spesiell måte) samtidig som han sa skjer a
Han er en herlig gutt og det samme er hans familie. Vi kjøpte to lass med sand og stein til dem, sånn at de kunne bygge opp grunnen litt utenfor huset, fordi det fortsatt lå masse vann igjen fra regntiden på tomten, og siden tomten og veien utenfor er på samme nivå, rant ikke vannet bort. Dette resulterte i ekstremt mye mygg og også mye frosker. I regntiden var det veldig ille.
Så for å hjelpe med å prøve å unngå malaria, som mange blir veldig syke av, ville vi hjelpe med litt sand og stein som sagt. Det satte de veldig pris på og hverdagen ble en helt annen
Gleder oss til vi ses igjen.

 

November 2010
Oumar er nettopp fylt 5 år. Vi fikk vi høre om han via bekjente (er ofte sånn) og han bor faktisk ikke så langt unna Sambo.
Oumar er født med en sykdom som heter analatresi.
Dette er noe som det hvert år fødes barn med også i Norge, men disse blir som regel operert i første leveår.
Oumar ble operert som liten, men dessverre strakk ikke pengene til, så alt ble stoppet. Han har siden hatt stomi (pose) på magen. Denne skulle vært operert tilbake for lenge siden, men som sagt foreldrene hadde ingen penger til dette.
Moren er siden skilt og ting ble enda vanskeligere.
Vi bestemte oss for at vi ville hjelpe lille sjenerte Oumar og han og mammaen dro til et sykehus i Senegal, hvor han ble vellykket operert i januar. 
Han skal ha del to av sine operasjoner nå i juli og vi håper alt går bra også ved neste operasjon.
Dette trenger vi fortsatt en del penger til, så om noen vil støtte Oumar spesielt er vi og hans familie veldig takknemlige for det
Konto 6428 11 85835 Happy Gambia, mrk Oumar

 

Mars 2011
På besøk hos Oumar og familien hans. Oumar har det fint etter operasjonen i januar. Han tar medisiner hver dag og moren må passe på at det ikke blir infeksjoner og andre komplikasjoner, men så langt går det heldigvis veldig bra.
De er overlykkelige siden det nå ser ut til at Oumar skal få et litt lettere og et mer normalt liv, at han skal kunne gjøre det samme som sine storebrødre.
Han er fortsatt veldig sjenert og sier ingen ting til oss når vi er på besøk, men moren fortalte at etter at vi hadde dratt, løp han ut i gata for å finne vennene sine for å fortelle om sine norske venner som hadde vært på besøk, og han var så stolt.
Det er virkelig gøy å høre
Ses neste gang Oumar og da håper vi at vi har samlet sammen nok penger til den neste operasjonen som er planlagt til juli.

 

Oumar døde 12.01.13 på sykehuset i Dakar, Senegal

Det var veldig uventet og overraskende for alle sammen og så ufattelig trist. Han ble operert dagen før, onsdag 11.01., og det ble sagt da av legene at operasjonen var vellykket. Stomien som han hadde hatt på magen siden han var nyfødt ble da lagt tilbake. Dessverre var nok ikke alt som det skulle være, da det var gått for lang tid siden forrige operasjon, som var i januar 2011, så dette resulterte i komplikasjoner dagen etter operasjonen, noe som medførte at hans lille kropp ikke klarte mer.
Så ubeskrivelig triste dager for alle berørte parter.
Natou (moren) og Oumar i følge med Magic (venn av familien og oss) kom tilbake til Gambia tirsdag kveld. Det var mye papirarbeid som måtte ordnes og derfor tok det så mange dager. Simon (også venn av familien og oss) møtte dem på gambisk side av grensen til Senegal med en ny bil og så kom de så omsider til Gambia.

Onsdag var det så muslimsk begravelse. Dette ble holdt i deres familiehjem og det var mange fremmøtte. Mange satt utenfor gjerdet og mange hadde fått plass innenfor. Damene på en side og mennene på andre siden av gårdsplassen. I midten satt imam og andre eldre menn, deriblant Oumars bestefar. Det ble et veldig sterkt møte med Natou, som satt inne i huset sammen med sinn mor og andre damer i familien. Vi gråt og klemte hverandre og klarte ikke å si så mye. 

Når seremonien begynte satt vi ute med de andre damene. Det hele ble innledet av imamen med bønn som alle deltar i, så ble det en del samtaler/bønner av de andre mennene. Vi ble også hedret med mange flotte ord og bønner, for det vi hadde gjort for Oumar, at vi hadde vært med på å gi han en sjanse for et bedre liv. Det var sterkt! Vi ble sett på som en del av familien og alle ba for oss.

Etter flere bønner og utdeling av ris og kolanøtt var det klart for å dra til kirkegården. Dit drar kun mennene, da det heter seg at når damene gråter så føles hver tåre som et svimerke på den dødes kropp. Men vi ville gjerne være med, siden det på en måte er vår tradisjon, og det var helt greit for dem, men vi måtte vente utenfor gjerdet. Det gjorde vi, og vi tok farvel på vår måte der. 

Etter bønner ved graven dro alle tilbake til hjemmet igjen for å spise lunsj, noe som ses som en velsignelse for den døde, så da må man jo bare gjøre så godt man kan selv om mat er det siste man tenker på...
Vi sa på gjensyn til familien og ble igjen velsignet med bønner og med forsikringer om at vi er en av familien og at vi alltid er velkommen i hjemmet deres.